MØTER
/
REFERAT 2024 - 2025
Åpent møte 17. mars 2025: "Tanker om kommunestruktur i Gjøvik-Toten"
Presidenten ønsket velkommen til dagens møte, som denne gang ble avholdt i storsalen på Bygdestua. 18 medlemmer var tilstede, i tillegg et tilsvarende antall inviterte gjester. Presidenten innledet med å lese Inger Hagerups dikt "Vårkveld i mars".
Dagens 3 min. ved/Sigurd som utrykte bekymring for demokratiet. Vi lever i dag med et mørkt bakteppe. Demokratiet i USA vakler. Aktiviteten på sosiale medier bidrar til tider negativt.
Dagens hovedprogram "Tanker om kommunestruktur i Gjøvik – Toten" skulle opprinnelig vært foredratt av ordfører Bror Helgestad, men pga. sjukdomsforfall, ble det varaordfører Lars Braastad som holdt presentasjonen.
Han drog først i gjennom utviklingen av skoleverket i vår kommune. Et viktig år var 1964,da Kolbu og Østre Toten ble slått sammen til en kommune med 13572 innbyggere. Innbyggertallet har vokst langsomt, og er i 2025 på 14827.
På landsbasis har det vært en formidabel utvikling på godt og vondt. Ett eksempel: I 1964 var det 9600 sykepleiere – behovet i 2025 er 122.000. Norge mangler folk i arbeidsdyktig alder, og flere eldre og færre yngre er en gjennomgående trend i de fleste av landets kommuner. I tillegg står også dessverre 20 % av befolkningen på utsiden av arbeidslivet.
Kommunale utfordringer:
1 ) Penger – anstrengt økonomi. Ca. 98 % går til lovpålagte oppgaver.
2 ) Folk. - mangel på fagfolk.
3 ) Oppgaver - mange nye oppgaver. Staten pålegger kommunen stadig nye oppgaver. Kommunene har nå 731 lover, 13000 forskrifter og 71 direktorater å forholde seg til.
4 ) Forventninger. – forventningsgapet, - forskjellen mellom det innbyggerne forventer/forlanger og det kommunen har mulighet til å levere av tjenester.
Politisk saksgang til nå:
- Første samrådingsmøte på Skrivergården, Undesløs på Kapp 4.mars 2024. Alle 3 kommunene var representert.
- Felles formannskapsmøte for alle 3 kommuner den 17. april 2024.
- Kommunestyremøte i alle 3 kommunene i mai/juni 2024. Det ble vedtatt å starte en prosess og lage en utredning som skal gi innbyggerne økt kunnskapsgrunnlag om fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslåing.
- Utredningen skal være ferdig 1.april 2025.
Referent: Tor Finstad.
Rotarymøte 3. mars 2025 – Besøk ved Mustad Autoline og Mustad Museum, Gjøvik
Medlemmene møtte direkte hos Mustad i Hunndalen. Det var et godt frammøte, ca. 15-20 stk. President, Randi Balke Hveem ønsket velkommen. Det var ingen 3. minutter, men ett par gratulasjoner. Deretter ble vi tatt hånd om og vist rundt av logistikksjef Jan Hoel. Vi startet først med omvisning i museumsdelen. Museet var i et eget bygg. Der tok Jan Hoel oss gjennom hele Mustad historien (6 generasjoner) fra start til slutt.
Historien om Mustad industrier startet med fabrikken «Brusveen Spiger- og Staltradfabrikk» etablert av Hans Skikkelstad i 1832. Senere overtok Skikkelstad sin svigersønn Hans Hovelsen Mustad (1810-84) bedriften sammen med sønnen Hans Mustad (1837-1918) og endret navnet til O. Mustad & Søn. O. Mustad & Søn blomstret opp og ble snart en ledende leverandør av diverse metallvarer, som ståltråd, spiker, stifter, hesteskosøm, fiskekroker, skipsbyggingsspiker, binders og diverse andre trådbaserte artikler. (Ref.
Historie – Mustad Autoline).
Etter hvert ble Mustad fabrikker ledene i mange land ettersom de kjøpte sine konkurrenter over hele Europa. På midten av 1920-tallet var Mustad-konsernet i 13 land. I samme periode blomstret fiskekrokvirksomheten globalt, med stadig nye modeller og erobring av nye markeder. Mustads salgsstyrke reiste verden rundt og etablerte forretningsforbindelser i de mest avsidesliggende hjørner av kloden. På et tidspunkt inneholdt Mustads produktportefølje over 105 000 forskjellige kroktyper og -størrelser, for å tilfredsstille selv den mest krevende kunde. (Ref.
Historie – Mustad Autoline).
Selve fiskekrokproduksjonen ble holdt hemmelig i over 100 år. I 2011 ble krokdelen flyttet til Kina.
Etter museumsbesøket gikk vi over til dagens produksjonslokaler hos Mustad Autoline.
Historien til Mustad Automated Longline Systems begynte på 1960-tallet, da man innså potensialet for automatisering i det kommersielle linefisket. Som svar på fiskeindustriens skiftende behov satte Mustad seg fore å utvikle banebrytende teknologi for å effektivisere linefiskeoperasjonene. Ved å automatisere prosessene for utsetting, innhaling og agn, kunne Mustad øke effektiviteten, produktiviteten og bærekraften i det kommersielle linefisket. I årenes løp har Mustad Autoline System gjennomgått kontinuerlig forbedring og innovasjon. Avansert robotteknikk, sensorer og kontrollsystemer er integrert i designet for å optimalisere ytelse og pålitelighet i utfordrende marine miljøer. Mustad Autoline AS ble etablert som et uavhengig selskap i 2004 og er fortsatt eid av Mustad-familien. (Ref.
Historie – Mustad Autoline).
Noe imponerende er at fortsatt i dag bruker Mustad mye på forskning og utvikling, opptil 15 % av omsetningen. Resultatene er gode, og de har i dag en markedsandel på nesten 90 % på bunnfaste autoliningssystemer. Et mantra dagens sjef har er at mest mulig av forskning, utvikling og produksjon skal være mest mulig «inhouse». Omsetningen ligger i dag på rundt 180 millioner med 47 ansatte.
Ref: Bjørn Molteberg
Klubbmøte 17. februar 2025
Åpent foredrag m/ Prof. Are Strandlie, NTNU: Fra CERN til teknologiutvikling i Norge
Åpning v/ Randi
Randi åpnet med å lese diktet "
Du lever" av Hans Børli.
3-minutter: v/ Mikkel
Mikkel har lest boka "Syv meninger med livet" av Thomas Hylland Eriksen, og delte noen betraktninger, spesielt knyttet til kapitlet "Knapphet". Les om boka hos
forlaget eller les anmeldelsen på
NrK .
foredrag m/ Prof. Are Strandlie, NTNU: Fra CERN til teknologiutvikling i Norge. Kunstig Intelligens.
Prof. Are Strandlies forskningsaktiviteter har tradisjonelt vært sentrert rundt dataanalyseproblemer i eksperimenter innen høyenergifysikk ved CERNs Large Hadron Collider. Han har deltatt i utviklingen av flere nye algoritmiske konsepter for presis prediksjon som produseres i kollisjoner ved ekstremt høye energier. Metodene han har utviklet er blant annet inspirert av statistisk optimalisering og maskinlæring. Et av disse algoritmisk konsept ble brukt ved oppdagelsen av Higgs-bosonet, som ble kunngjort ved CERN i 2012. I senere år har han utvidet sine interesser til dataanalyse og modelleringsproblemer innen materialvitenskap, som for eksempel modellering på atomnivå av herdningsprosesser i aluminiumslegeringer og prosesser for sammensetting av ulike materialer.
(Trykk på presentasjonen for å se innholdet)
Åpent møte 3. februar: Foredrag av Eivind Aakhus om aldring og psykisk helse
Møtet ble ledet av presidenten, Randi Balke Hveem, som innledet med å fortelle noen visdomsord til alle frammøtte – 30-40 godt voksne i tillegg til medlemmene.
Ingen 3. min, men Øivin Aas hadde spurt folk i Skreia samme dag om de kjente til Sander Eitrem – vår nye Europamester allround på skøyter - med negativt resultat. Har anmodet alle om å støtte spleisen som er opprettet for å hjelpe Sander med livets opphold i en fattig norsk gammel paradeidrett som nå lever i uvisshet uten dekning på NRK og TV2.
Programmet var foredrag av Eivind Aakhus, overlege ved Aldring og helse Nasjonalt senter. Dette er et offenlig senter med om lag 100 medarbeidere som sjøl skriver:
«Aldring og helse har et nasjonalt ansvar og er opptatt av å ha aktivitet i alle helseregioner. Vi har kontorer og ansatte fordelt over hele landet men organisatorisk er Aldring og helse forankret i Helse Sør-Øst RHF og er et sameie mellom Oslo Universitetssykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF. Vårt eierstyre består av klinikkleder for Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus (OUS) og forsknings- og innovasjonsdirektør ved Sykehuset i Vestfold (SiV). SiV er ansvarlig for administrativ oppfølging.»
Aakhus er bosatt på Gjøvik og er psykiater, ph.D, og fagsjeft i organisasjonen. Han fokuserte på forskjeller mellom kjønn, alder og tidsperioder, med fokus på eldre som opplever tap i nære relasjoner, isolasjon, ensomhet, grublerier og bekymringer. Dette kan motvirkes av sosial aktivitet, fysisk trening, latterterapi og mindre alkohol.
- Særlig utsatt er menn over 80 år.'
- Aldersgruppa 70-80 år er mest førnøyde. I 1997 var unge under 20 minst depresive, nå er de mest depresive.
- Depresjoner kommer ofte av risiko for somatiske sjukdommer og død, kroniske smerter, sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen pg kan skyldes personlighet.
- Alkohol ble betegnet som en «imitator» - når det dreier seg om 2-3 glass hver kveld.
- De aller fleste depresjoner går over av seg sjøl med sosial og fysisk aktivitet. Samtalebehandling, legemidler og DPS-innleggelser er flere trinn i behandlingen.
Aakhus tilbød også på et kurs «Takk, bare bra» med gruppeterapi tilpasset personer over 60 år.
Se hele presentasjonen ved å trykke på bildet under:
(Trykk på bildet for å se presentasjonen)
Klubbmøte 20. januar: Foredrag med Helen Fredholm: Min Cottage Garden
Åpning ved president Randi
Gratulasjoner til Johan Dyste
3-minutteren ble holdt av Bjørn med temaet «En annerledes dag på jobben.»
Bjørn delte sine refleksjoner over en dag på jobben nylig som ble til en kontrastenes dag. Han jobber på Strand Unikorn og har ansvar for produksjon. Det er mye å gjøre til tross for nye hjelpemidler og digitalisering.
Forrige torsdag var det et kraftig snøfall. Bjørn skulle denne dagen være gjesteforeleser på Tomb landbruksskole ved Fredrikstad, og la inn et par timer ekstra reisetid. Allerede på Kløfta ble det kø, men han kom fram i tide. Det var god stemning blant studenter og lærere, og alt gikk bra.
Hans datter bor i Fredrikstad, og han benyttet anledningen til å treffe henne. Han besøkte også en gammel barndomsvenn som han har kjent i 60 år og som var veldig syk. De fikk prate sammen og da han tok farvel, tenkte Bjørn at dette var kanskje siste gang de tok hverandre i handa. Og slik ble det. Vennen gikk bort noen dager senere. Bjørns onkel på 100 og hans tante på 95 bor også i nærheten, og han fant tid til å besøke dem også.
Dette ble en annerledes dag på jobben, men Bjørn var mentalt fornøyd med denne kontrastenes dag. Han følte at han hadde levd opp til Rotarys ånd ved at han hadde gledet mange og seg selv.
Foredrag av Helen Fredholm (www.fredholm.no/): Cottage Garden
Dagens foredrag med Håkon Grøn Hensvold ble avlyst. I stedet holdt Helen Fredholm foredraget: Cottage Gardening,
Om jordhelse i hennes private hage.
Helen var bygningsingeniør til hun fylte 50. Da sa hun opp og har jobbet med hage de siste årene. Hagen, som hun overtok etter foreldrene, er en husmannsplass i Totenvika fra tidlig 1900-tallet. Eiendommen er på 5 mål og hagen på 3 mål.
Helen har publisert et hefte med tittelen «Hagen som fornyer seg selv».
Målet er å ha en estetisk hage ved å gjøre minst mulig.
Det er viktig å spille på lag med naturen. Permakultur betyr å lære av naturen og du får en regenativ hage. Hun har beholdt gamle epletrær blant annet. Det er et spørsmål om smak og behag. Mange vil ha det velstelt og «ordentlig», noe som ligner minst mulig på naturen. Det skal være stor plen, naken jord og planter inn til husveggen. Dette resulterer i mye arbeid ved at man jobber mot naturen. Men fordelen med en robotklipper er at den legger igjen næring. Helens store forbilde er Tasha Tudor i Vermont. I Helens hage bestemmer naturen 80% og Helen 20%. Hun planlegger slik at det ikke blir plass til ugras. Hun har aldri synlig jord, for det betyr mye jobb med å renske ugras. Kjerringrokk er et tradisjonelt ugras, men det brukes som bunndekke.
Hun har laget en Cottage Garden inspirert fra England, til tross for forskjellig klima. Cottage Garden var opprinnelig en arbeiderklassehage. Hun bruker stiklinger og frø som koster lite. Hun forsøker seg også på flerårige grønnsaker.
Arbeidet i hagen består for det meste i å pleie singelgangene og å klippe hekk. Hun raker ikke bort lauv og brask, har ingen kompostbinge, men lar alt visne ned i bedene. Etter 10 år trenger hun ikke å gjødsle, men bruker kun hønsemøkk for å bygge opp jordsmonnet, aldri kunstgjødsel eller sprøytemiddel. Den gamle plenen er erstattet med en grasbakke.
Hun har en kompostdunk for matavfall. Plastduk i bedene er håpløst, for ugraset vil alltid spire. Hun bruker aldri kalk, men fyrer med ved og gjødsler med aske. Hagen er ikke pen i april / mai, men hun lar alt visne ned. Hagen har strenge linjer med epletrær på hver side av grusgangene. Hekkene må klippes og da legger hun ei fillerye på grusgangene og hiver brasket under epletrærne. Hun klipper aldri, men alt blir veldig frodig fra mai og utover sommeren.
Helen anbefaler å unngå spavending fordi trådene til sopprot, mykorrizasoppen, kommuniserer og distribuerer seg i bakken. Vi dreper soppnettverket ved å vende jorda. Hun unngår plenklipper, men der det trengs, har Helen kantplanter som hun klipper under. Hun liker historiske roser og gamle pelargonier. Hagen forandrer seg for hvert år. Hagen er en besøkshage med plantesalg. Helen har også et drivhus med glassvinduer og gjødsler pottene der en gang per uke med hønsemøkk. Lukta blir bort etter et par dager.
Peonbed mot sør gir kort blomstring. Nordvendte planter gir lengre blomstringstid, men kommer senere.
Og som om ikke dette var nok, bruker hun høsten på å lage kranser av alt det vakre som finnes i hagen om høsten.
Det interessante foredraget ble illustrert av vakre bilder fra Helens hage. Mange ble inspirert til å planlegge sin egen Cottage Garden etter permakultur-prinsippet.
Referat fra Rotarymøte 6. januar 2025
President Randi åpnet møtet med å ønske medlemmene godt nytt år. Hilsener ble deretter overbrakt til årets første gratulanter.
I kvelden 3. minutter refererte Margrethe til en artikkel i Aftenposten med tittelen Sannheten om «man flu, dvs. manneinfluensa. Mange gjør narr av menn som overreagerer når de blir syke. Men er det en biologisk årsak til menns oppførsel? Det finnes sterke bevis for at menn er mer utsatt for å oppleve alvorlige infeksjoner enn kvinner når de blir syke. Forskerne mener at genetikk spiller en viktig rolle. Immunforsvaret reagerer ulikt hos kvinner og menn, noe som sannsynligvis henger sammen med at kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett.
Lasse hadde som kveldens hovedtema valgt å fortelle om det mangeårige samarbeidet mellom Hoff menighet og menigheten i den lille byen Budoslau i Romania med kun 900 innbyggere. Med lysbilder illustrerte han hvordan menighetene med bussturer helt siden 1990 har utviklet vennskap og gjensidig forståelse. Det har vært flere gjenbesøk fra rumenerne. Siste tur var i 2023.
De som bor der er i hovedsak romfolk. Vennskapskirka er kalvinsk reformert og alle i landsbyen deltar. Hovednæringa er jordbruk med dyrking av solsikker, korn og mais. I seinere år er eierstrukturen i landbruket vesentlig endret ved at småeiendommer er kjøpt opp av større eiere. Resultatet er at mange har måttet ta seg arbeid utenfor Budoslau.
Opprinnelig startet det hele som et hjelpeprosjekt hvor det ble samlet inn klær til innbyggerne i landsbyen. Siste prosjekt er økonomisk bidrag til nytt menighetshus i Budoslau i perioden 2019-2024, hvor Hoff menighet har samlet inn ca. 100.000 kroner.
Samarbeidet har vært til stor glede for begge parter. Men, det er nå usikkert om det blir flere utvekslinger etter hvert som flere av initiativtakerne blir eldre og flere har flyttet fra Budoslau.
Klubbmøte 11. november: Foredrag med Jens Olai Jensen: "De Castbergske barnelovene"
Jens Olai Jensen er aktuell med bok om Johan Castberg (JC) og barnelovene. På et godt besøkt åpent møte i Østre Toten Rotaryklubb fortalte han om Katti Anker Møller og JC som var lovenes "mor og far". JC var Norges første sosialminister (1913) og sorenskriver på Kapp mm.
Årsmøte i Østre Toten Rotaryklubb 28. oktober
Protokoll fra årsmøte 28. oktober 2024 i Østre Toten Rotaryklubb
Årsmøtet ble holdt på Bygdestua på Hoffsvangen og var kunngjort og innkalt iht klubbens vedtekter.
Saksliste:
1. Konstituering
Randi Balke Hveem ble valgt til møteleder.
18 stemmeberettigede medlemmer var til stede.
Tor Hærdig ble valgt til referent.
Ragnar Grimstad og Mikkel Sørheim ble valgt til å underskrive protokollen.
2. Årsberetning 2023-2024.
Årsmeldingen ble presentert av Randi Balke Hveem. Den ble enstemmig godtatt uten kommentarer.
3. Regnskap 2023-2024 og budsjett 2024-25, inkl fastsetting av kontingent.
Regnskap og budsjett ble presentert av kasserer Per Yngve Steinsholt. Regnskapet ble enstemmig godkjent. Forslaget om uendret medlemskontingent ble enstemmig vedtatt. Deretter ble budsjettet enstemmig godkjent.
4. Valg av president for 2026-2027 og styre for 2025-2026.
Samtlige av valgkomiteens forslag ble bifalt med akklamasjon
President 2026-27: Terje Granum.
President: Geirid Bakkeli Blunt (valgt på årsmøtet 2023)
Past president: Randi Balke Hveem
Kasserer: Per Y. Steinsholt
Sekretær: Margrethe Brønlund Holmstad og Tor Hærdig
Styremedlem: Johan Dyste
Varamedlem: Eilert Nyhus
5. Valg av revisor for perioden 2024-25.
Hans Stabbetorp ble valgt med akklamasjon.
6. Eventuelt.
Det var ikke kommet inn noen forslag til behandling under eventuelt.
Referent: Tor Hærdig
Besøk i Balke kirke 14. oktober
Det var et stort oppmøte av Rotarymedlemmer i Balke kirke. Hele 21 personer fra Rotary møtte opp.
President, Randi Balke Hveem, ønsket velkommen til møtet i Balke kirke.
Tidligere kirkeverge, Roar Øksne, holdt et spennende foredrag om Balke kirkes lange historie. Øksne tok blant annet for seg kirkas geografiske og historiske plassering, arkitektur, innvendige detaljer og endringer fra middelalderen fram til i dag.
Kirka ble bygget i høymiddelalderen, i tidsrommet 1150-1200. Byggematerialene består hovedsakelig av kalkstein pusset med kalkmørtel. De finere detaljene, for eksempel rundt buene, er laget i kvaderstein.
Balke kirke er en enskipet langkirke og den har blitt endret ved flere anledninger, sist gang i 1967. Kirken ble blant annet utvidet vestover i 1714. Det har også blitt satt inn flere vinduer gjennom historien. Opprinnelig hadde kirken kun ett vindu. Det originale vinduet er fortsatt intakt.
Øksne gjennomgikk også mange av detaljene i den helt spesielle altertavlen i kirka. Den er fra 1526, og ble laget av sogneprest Jon Narveson. Den er en såkalt mariatavle, og som en kuriositet kan det nevnes at maleren Peder Balke antagelig har malt deler av tavla.
En annen kuriositet er at to av eidsvollsmennene fra 1814, Niels Fredriksen Dyhren og Peder Paulsen Balke, er begravet ved kirka.
Ref:
Sigurd Dyste
Klubbmøte 30. september: Foredrag m/ Anne Fodstad, "Skjerm barna"
Presidenten ønsket velkommen og orienterte om div Rotary saker og Polio Pluss stand på Høstdager på Lena, 5. oktoberr, og leste Ballongvisa av May Brit Andersen.
3 minutter v/Terje, tema fattig og rik. Han nevnte FN dagen 24 oktober. Et mål for FN er bl.a. å bekjempe dødelig uvitenhet. Nå viser det seg at utdannelses nivået i verden går oppover. På verdensbasis har antall jenter i fattige land som fullførte 5. klasse gått opp til 60%. Det har blitt bedre for alle. Befolkningsveksten vil stagnere. Tiltros for alle kriger og konflikter er det et håp.
Hovedprogram ved Anne Fodstad, helsesykepleier i Østre Toten spesielt mot skoler og barn. Overskriften på innlegget var «Skjerm- Barna»
Helsedirektoratet har kommet med råd om skjermtid og barn: 2-4 år 1 tim pr dag, 5-17 år 2 timer pr dag.
Det som kom fram var at foreldre måtte begynne å sette grenser allerede fra 2 års alderen. Foreldrene må tåle at grenser gjør vondt og at barn må tåle å kjede seg. En undersøkelse viser at unger og ungdom trives med mor og far og holder seg mye hjemme. Dette går utover venne tid. En undersøkelse viser også at ungdom på 8 trinn i enkelte familier har dårlige matrutiner der familien aldri har felles måltid gjennom dagen. Det ble også nevnt at dagens foreldremøter på skolen kunne være utfordrende da foreldrene tok over slik at læreren ikke kom til orde. Konklusjon, ungdomstiden er utfordrerne for foreldre, ungdom og samfunn.
Takker Anne for et engasjerende foredra.
Guvernørbesøk 17. september 2024
Distriktsguvernør Lidun Hareide og assistent Greta Herje hadde et intercitybesøk på Grand Hotell på Gjøvik hvor klubbene Hunn/Gjøvik, Gjøvik, Raufoss og Østre Toten deltok.
1730-1800 Medlemmer fra de 4 klubbene ankom ca 17:30 – og startet med litt mingling for hå hilse på medlemmer fara andre kubber.
1800-1910 President Ursula fra Hunn/Gjøvik ønsker velkommen. Så en kort pause.
Presentasjon av klubbene ved presidentene.
Hunn/Gjøvik Rotary klubb_ v/ president Urusula Jülich Øversjøen fremhevet Polioaksjonen som viktig, men de hadde også hatt 2 prosjekter: 1. Sommer leir sammen med ØTR. 2. RYLA . Ursula sa også at et godt program var særdeles viktig for Rotary, ut dette vil interessen fort dale. Medlemsutvikling og det å verve nye medlemmer er viktig, men viktigere enda er å holde på de vi har!
Gjøvik rotaryklubb v/ president Rune Skyberg fortalte at de anstrengte seg for å gjøre Rotary synlig, bl.a. gjennom bruk av Skibladner, stell og vedlikehold av Mjøspromenaden (som er svært mye brukt), Polio-aksjon og støtte til Fontenehuset. De hadde dessuten reist 2000 € til Ukraina. Også han framhevet viktigheten ved et godt program. Måsetting: Onsdag 28/5 – eget Rotary-cruise på Skiblander!
Raufoss Rotary v/president Kirsten Scherven – kunne fortelle at de er 24 medlemmer, de har < 75% oppmøte (!) , og at de hadde jobbet i mange år med prosjekter i bl.a. Kenya. Prosjekter som har gått på vann, helse og sanitær. De har også satt som mål å samle inn 1000 $ til Rotaryfondet og 600 $ til PolioPlus. De har bl.a. solgt brus til inntekt for Poliobekjempelse i Gaza. Også Kirsten understreket at Programmet er det viktige!
Østre Toten Rotaryklubb v/ president Randi Balke Hveem kunne fortelle at vi var 22 medlemmer, men at vi har ambisjoner om å øke dette. At vi har møte annenhver mandag, men at det skal opp til revurdering. At vi har Sommerleir-prosjektet samme med Hunn/Gjøvik, og at det kjennes verdifullt å bidra med dette. At vi også prioriterer Polio. At dette tradisjonelt har vært gjort som en aksjon på FN dagen, den 24/10. Men at vi i år skal slå det sammen med en Rotary-markering (presentasjon7medlemsverving) og kjøre stand og egen markering på Lena handelsstands høstdag. Her forsøker vi altså både å vise oss fram, drive litt rekruttering og slå et slag for Polioaksjonen. Når det gjelder rekruttering: Vi ønsker jo selvsagt først og fremst å beholde de medlemmene vi har, men har i tillegg satt oss mål om å få inn 3 nye.
1920-2020 ble Guvernør Lidun Hareide sin time. Hun kunne fortelle om en svært suksessfull innsamling av aggregater til Ukraina, samt oksygenmaskin til India. Lidun ønsket på framheve Rotarys MAGI, Gode programmer, altså gode møter med godt innhold, til livslang læring! Hun framhevet også verdien av å gjøre oss synlige gjennom Polio-aksjonen. Guvernøren ønsket en felles aksjonsplan til internt bruk, til distrikt og til klubb. Hun var opptatt av særlig fire punkter:
- At vi må øke vår innflytelse
- At vi må nå ut til flere
- At vi må øke medlemmenes engasjement
- At vi må øke evnen til endring.
Lidun minnet også om RI president Stephanie Urchicks slagord «the magic of Rotary», og mente vi burde stille oss spørsmålet: Hva i din klubb er det som er magisk.
Ref: Mikkel S
Referat klubbmøte 2. september 2024 - Komitémøter
Møteleder Bjørn Molteberg redegjorde for kveldens program.
3 minutter v/ Mikkel Sørheim som hadde litt betraktninger om åra fra 70 tallet og frem til i dag.
Bjørn Molteberg redegjorde litt generelt om det som har vært i høst og hva som skal skje, bl. a. møte som kommer på Gjøvik 17-9-2024. Se for øvrig program for høsten.
Terje Granum redegjorde fra distriktets medlemsutviklingskomite.
Komite møter
Sammendrag etter komite møter ved Bjørn Molteberg
Ref. Johan Dyste
Referat Klubbmøte 19. august 2024 - Presidentens første møte
Møtet ble ledet av den nye presidenten, Randi Balke Hveem, som innledet med å fortelle at hun vil starte alle møtene sine med et dikt, og denne gang med et av Hans Børli til spontan applaus fra medlemmene.
Deretter ble vårt æresmedlem Trond Årstad gratulert med 90 år i juli. De øvrige gratulasjonene gikk til Torfinn, Eva og Lasse for sine åremålsdager.
3-min ved Jan Steinar Egenes som reflekterte over klimaendringer og global oppvarming. På hans arbeidssted NTNU Gjøvik er det et interessant internasjonalt miljø som arbeider med dette. Hans greske kolleger hadde nå 40 gr. C hjemme og singaleserne 50 gr. over flere dager. Ekstremvær, havnivå, økosystemer og matproduksjon er sentrale områder. Men foreløpig er det «ikke så verst på Toten» var hans konklusjon.
President Randi refererte verdenspresidentens nye motto «The Magic of Rotary». Hun er den 2. kvinnelige verdenspresident, og er fra Pennsylvania, USA. Som eks på magi: – skaffe reint vann i Den Dominikanske Republikk. (Det er for øvrig det siste året Rotary har nye årlige mottoer.)
Presidenten tok fram Rotarys 7 fokusområder, og nevnte spesielt Polio som nettopp nå er gjenoppdaget i Gaza.
Distrikts målsetting er 100 nye medlemmer i år, 2 stk i hver klubb.
Presidenten ønsker 4 styremøter i året. Når det gjelder klubbmøtene våre så startet vi med 14. dagers møter i 2018. Nå bør vi alle tenke over dette, for å evaluere og vurdere evt. endringer over nyttår.
Gode foredragsholdere og besøk er viktig, og programleder Mikkel la fram noen bekreftede og noen ubekreftede avtaler framover.
Neste møte blir 2. sept med komitèarbeid i de nye komitèene og deretter felles Guvernørbesøk tirsdag 17. sept på Gjøvik for de 4 klubbene på Toten og Gjøvik.
Møtet gikk deretter over til å detaljdiskutere framtidige møter før det ble kaffe.
Avslutningsvis fortalte Randi om årets sommerleir på Gjøvik (Hunn Gjøvik R-klubb) med 15 deltagere i barneskolealder, derav 4 fra Ø. Toten. Randi, Jan Steinar, Geirid og David, Mikkel, Bjørn og Hans F var med som medhjelpere der. Det er et positivt tiltak som vil fortsette neste år.
Ref.pys
